Kjeller vurderes å ha stor kulturhistorisk verdi av flere grunner. I området som fortsatt er i bruk av Forsvaret, ligger det bygninger som stammer fra perioden da flyplassen ble etablert, side om side med bygninger som avspeiler at nye behov har oppstått innenfor flyteknologien. Ikke mindre vesentlig er den immaterielle kulturarven som knytter seg tilstedet. Her holdes håndverkskunnskapen fra flyteknologiens første dager ved like. Verdiskapingspotensialet ved å videreutvikle stedet som opplevelsessenter vurderes følgelig som stort. I rapporten fra NIKU deles Kjeller opp i 5 områder. (se bildet). Spesielt trekkes frem område 1, 2, 3 og 4. 1: Landbruksområde med gårder med lang bosetningshistorie 2: Område med militærhistorisk og luftfartshistorisk betydning 3: Tettbebyggelse med sivil boligbebyggelse 4: Forskningsmiljø, høyteknologi og universitet I rapporten konkluderes det med at område 2 har stor kulturhistorisk verdi. Område 3 har middels til stor kulturhistorisk verdi, mens område 1 og 4 har middels kulturhistorisk verdi. Det er konteksten som anlegget inngår i, med flystripa, bygningsmiljøet og kunnskapen om flyteknologien som gjør anlegget unikt. I denne helheten inngår også flyverbyen som huset de ansatte på flyplassen, tettbebyggelsen som vokste opp i kjølvannet av den økte aktiviteten som flyplassen skapte, samt knoppskytingen de teknologiske kunnskapssentrene representerer.